Fra T-ford til hybridbilen

Har du noen gang tenkt over hvorfor bilene ser ut akkurat som de gjør? I dag er det nemlig ingen tilfeldighet at bilene blir mer og mer aerodynamiske og miljøvennlige. Hensyn til miljø og drivstofforbruk har tvunget frem nye veier å gå. Hvordan var det for de første bilene som ble produsert - hvilke hensyn måtte man ta? Hadde man i det hele tatt nok kunnskap og forutsetninger til å bygge biler som ville fungere?

Den første bilen i verden
Den aller første bilen ble bygget av Mercedes Benz. Den ble oppfunnet av den tyske ingeniøren Karl Friedrich Benz. I 1885 bygget Benz Motorwagen verdens første bil, som ble drevet av en gassmotor. Den hadde tre hjul, ble styrt via forhjulet mens bakhjulene bar passasjerer og motor. Benz oppfant også forgasseren, tennpluggen, clutchen og den vannkjølte radiatoren. I 1896 designet og patenterte Benz den første boksermotoren med horisontale stempler, som fortsatt er et prinsipp som brukes av blant andre Subaru og Porsche.
Benz stiftet Benz & Sie., forgjengeren til Daimler Benz, Mercedes Benz og Daimler Chrysler. Før han døde fikk han oppleve at bilbruken eksploderte i 1920-årene takket være hans oppfinnelser.

Bilen som forandret verden
Verdens første masseproduserte bil så dagens lys 1.oktober 1908. Mye kan sies om denne bilen, blant annet at den satte verden på hjul. Som den første bilen som ble produsert på samlebånd, bidro T-Forden til å skape en industrirevolusjon, og den fikk etter hvert en så medgjørlig pris at alminnelige lønnstakere kunne gå til anskaffelse av bilen. Med en rekke produksjonsland og utsalgssteder på hele seks kontinenter, var Model T en global bil. Fremdeles har den mye å si for dagens bilførere, og noen av sporene blir trolig aldri slettet. De første produksjonsårene etter 1908 ble T-Forden levert i både blått, grønt, rødt og grått i tillegg til originalfargen svart. Senere, fra 1913, inntok samlebåndene Ford-fabrikken Highland Park i Michigan, og bilen ble tilgjengelig bare i svart. ”Kunden kan få sin bil i den fargen han ønsker, så lenge den er svart”, uttalte Henry Ford, og begrunnet dette med at svart maling tørker fortest. De siste årene frem mot produksjonsstans i 1927 ble det igjen tilbudt reelle fargevalg, men faktum er at nesten 12 av de 15 millionene produserte Model T var svarte.
Den originale Model T-motoren ga 20 hk med en toppfart på rundt 70 km/t, og var sensasjonell i sin tid. Populariteten økte stadig, og i 1918 utgjorde T-Forder halvparten av alle biler i USA. Den ble stående som verdens mestselgende bil helt fram til 1972, da den ble passert av VW-bobla.

Den første bilen i Norge
Den første bilen som kom til Norge var en Benz 1895-modell. Den ankom landet på slutten av 1800-tallet. Den ble importert til Norge med det formål å brukes som buss eller taxi. Ikke mange privatpersoner hadde anledning til å eie bil på den tiden. I dag er det registrert over 120 personbilmerker, men på 1920-tallet var det registrert hele 300 forskjellige bilmerker i Norge.
De som kan sin historie, vil vite at det var rasjonering på personbiler i Norge fram til 1960. Dette betydde at du måtte søke om å få kjøpe en bil. Rasjoneringen på varebiler opphørte ett år tidligere, i 1959.

Den moderne bilen
En rekke tekniske løsninger som ble vanlige på 1960-og 1970-tallet er med oss fremdeles. Selvbærende karosseri, tverrstilt motor med overliggende kamaksler og elektronisk tenning montert fremme i bilen og med drift på framhjulene, uavhengige hjuloppheng, klimaanlegg og trepunkts sikkerhetsbelter. Reklamen før i tiden la vekt på bilens mange finesser; i dag rettes reklamen mot bilen som "tilbehør" og noe som forsterker brukerens livsstil. Fra oljekrisen på 1970 - tallet og frem til i dag har bilindustrien fått mye kritikk. Mye av kritikken henger sammen med hensynet til miljøet. Tenk bare på forurensningen i mange av Europas storbyer, der biltrafikken er tett! De som produserer biler i dag er nødt til å fremheve bilens miljømessige fordeler i  tillegg til andre kvaliteter. Dette har ført oss til produksjon av el - og hybridbilen.

Elbilen
Elbilen er ikke et nytt fenomen, men har eksistert i omtrent 100 år. Dagens utgave er utviklet ut fra den første produserte elbilen til Ferdinand Porsche, utviklet i 1903. Bilen ble produsert under navnet Lohner-Porsche, og kan i dag sees på Horten Bilmuseum. Den andre generasjonen av elbiler kom i 1915, da Milburn Electrics produserte biler som blant annet presidentens livvakter kjørte. Bilen kunne kjøre omtrent 80 km på en ladning og hadde en toppfart på 25 km i timen. Kanskje ikke det mest imponerende sett i forhold til i dag, men allikevel bra for den tiden den ble produsert i. Men, til tross for 100 år med utvikling har elbilen aldri helt slått an...inntil nå. Det er klart at interessen for elbiler blir større når bensinprisene går opp - og det har jo prisene gjort! Sterkt fokus på miljøet gjør også noe med forbruksmønsteret vårt. Teknologien utvikles stadig, og nå har elbilen fått en ny konkurrent, nemlig hybridbilen.

Hybridbilen
Hva er egentlig en hybridbil? Vet du hvordan den fungerer? Hybridbiler er noe mange av verdens bilfabrikanter jobber med å utvikle, eller har utviklet allerede. Det finnes allerede noen hybridbiler på markedet, blant annet Toyota Prius, Toyota Auris og Honda Insight. Teknologien til hybridbilen varierer noe, her skal vi se på parallellhybrid og seriehybrid. Parallellhybrider fungerer stort sett som en normal bensinbil, men de har en elmotor som hjelper til under akselerasjon. Batteriene lades ved hjelp av energi som genereres ved oppbremsing. Dette er den enkleste form for teknologi i hybridbilen. Seriehybrider er betegnelsen på biler som bruker motoren til å lade batteriene. I disse bilene har ikke bensinmotoren noen mekanisk kontakt med drivverket. I dag finnes det ingen biler som bruker kun denne teknologien, men Toyota Prius er en blanding av parallell-og seriehybrid. Den har en egen generator som er koblet til bensinmotoren. Dette innebærer at bensinmotoren kan starte for å lade batteriet, selv om bilen bare bruker elektromotoren til fremdrift.

                                      Her ser vi en illustrasjon av hvordan en parallellhybrid virker.

Plugg-inn-hybrider er ”annengenerasjonshybrider”. Disse bilene fungerer som rene elbiler helt til batteriet begynner å tømmes. Når dette skjer, vil to forskjellige varianter av disse bilene fungere på to forskjellige måter. Den ene varianten, som sannsynligvis er lengst unna, vil da starte en bensinmotor som lader batteriet. Den andre metoden vil være å bruke bensinmotoren til å drive bilen fremover når batteriet er tomt.

Det er ikke bare måten bilen utnytter energien som skiller dem fra hverandre.
Det finnes også en mengde forskjellige batteriteknologier der ute. Dagens hybridbiler bruker NiMh-teknologi. Det står for nikkel-metallhydrid, og er for tiden den beste teknologien til bruk i bil. Grunnen til dette er at batteriene er forholdsvis billige å produsere samt at de ikke tar alt for mye plass. I fremtiden vil vi trolig se litiumion-batterier. Dette er samme type batterier som man i dag finner i mobiltelefoner og bærbare datamaskiner.
Disse har lavere vekt og størrelse enn NiMh-batteriene samt at spenningen per celle er mye høyere (3,6V mot 1,2V i NiMh-batterier). Hovedproblemet er at disse batteriene fortsatt er for dyre når de kommer opp i den størrelsen man har behov for i en hybridbil.
I fremtiden vil vi nok også kunne se enda flere batteriteknologier, som tar mindre plass, er billigere og kan lades raskere. Jo fortere denne utviklingen går, jo større er sjansene for at vi får hybrid- og elbiler som fungerer for folk flest.

Hva med designen?
Som du sikkert har lagt merke til er utseende til mange av hybridbilene litt annerledes enn "vanlige" biler. Dette henger sammen med at drivstofforbruket har stort fokus, og med en aerodnamisk form blir luftmotstanden mindre. Dette betyr igjen at bilen bruker mindre drivstoff. Ved bruk av diesel og bensin slippes det ut CO2 i atmosfæren, men målet er å redusere utslippene, blant annet ved å produsere mer effektive biler, som for eksempel hybridbilen. En annen utfordring er at oljelagrene ikke er uutømmelige, så derfor forskes det også en del på alternativt drivstoff. Men det blir en annen historie.......